Likebook Mars New FW: V1.0.6-2019012522: |
Hoems hörna
Bjørn Tore Hoem
bthoem (at) gmail (dot) com
Bla gjerne i arkivet - nederst på denne siden.
This page in English - translated by Google Translator
02 februar 2019
Boyue Likebook Mars ny firmware: V1.0.6-2019012522:
Lagt inn av Bjørn Tore kl. 18:48 0 kommentarer
15 september 2018
Android Auto på Samsung Galaxy S8+
Byttet akkurat bil og den har støtte for Android Auto. Har for tiden en Samsung Galaxy S8+ mobiltelefon. Så dagens tips til oss med Samsung Galaxy S8+ mobiltelefon og en bil med støtte for Android Auto er altså å overprøve Google og "mekke selv". Du finner Android Auto APK-en her - last ned Arm64-utgaven: https://www.apkmirror.com/apk/google-inc/android-auto/ APK-filen må du installere på telefonen din. Du må gi tillatelse til å installere "fra ukjente kilder", eller "Install unknown apps", som det heter i nyere versjoner av Android. Lykke til! |
Lagt inn av Bjørn Tore kl. 19:38 0 kommentarer
17 mai 2010
Google Earth og Google Maps Navigation
Jeg skylder vel å dele informasjon om hvordan du kan installere Google Earth og Google Maps Navigation på din HTC Desire etter forrige innlegg:-) |
Lagt inn av Bjørn Tore kl. 00:06 0 kommentarer
16 mai 2010
En uke med HTC Desire
En uke med HTC DesireDette er ikke en telefon, det er heller ikke en ny dings med telefonifunksjonalitet. Dette er teknologisk konvergens i praksis - masseprodusert og priset på et nivå slik at alle kan kjøpe seg en! Hva er teknologisk konvergens? (Tjuvlånt herfra) Konvergens er noe som går sammen, eller “smelter” sammen. Teknologisk utvikling gjør at en telefon er ikke lenger bare en telefon. Digital teknologi gjør at telefonen kan fotografere, surfe på internet, og ta opp lyd og kommunisere i interaktiv tv. Teknologisk konvergens er en sammensmelting av digitale tjenester. Jepp - og nå har det fått et navn: HTC Desire (og hva som måtte komme fremover!) ErfaringerBasert på innledningen, er det lett å forstå at jeg er sjarmert. Det er ikke så mye denne telefonen gjør som ikke min Nokia N82 kunne gjøre, men... Der hvor Internettilkobling var en funksjon i N82, så er denne telefonen alltid på. Web er vesentlig mye mer tilgjengelig og skjermen er så god å lese, at jeg har nesten ikke lest aviser på PC hele uken. Sosiale medier er fullintegrerte og alltid tilgjengelige via FriendStream, som samler statusmeldinger og kvitringer fra Facebook, Twitter og Flickr (virker ikke nå) i et snasent grensesnitt. Poster du en statusmelding, så legger FriendStream den ut automatisk, både på Facebook og Twitter. Kontaktene dine blir summen av alle adressebøker, på PC (Notes/ Exchange), Facebook og Google. For at ikke kontaktlisten din skal bli helt uoversiktlig, så lager HTC koblinger, slik at du kobler sammen flere instanser av en kontakt til en - og er det bilde på Facebook, så blir det bilde i telefonen. Alt som er på web (Google og Facebook) synkroniseres over Wifi/3G, slik at en ny kontakt du måtte legge inn på web, umiddelbart er tilgjengelig på telefonen - og vise versa. Og for de av dere som bruker Lotus Notes - jada, det funker alldeles utmerket - ref. forrige artikkel. Fotoapparatet er mer enn godt nok. Husk å slå på gps kodingen, slik at du får lagret posisjonsdata i bildene dine. Kameraet er overraskende raskt og har ansiktsgjenkjenning. Video er det også, om enn ikke med HD. Jeg er litt overrasket over at Picasa webalbums er litt bortgjemt, selv om den er der. Det er enklere å laste opp bilder til Flickr... Pussig siden dette jo er en googletelefon. Tilsvarende er jeg overrasket over You Tube, som jo er Google, som stort sett ikke virker. Mulig dette har sammenheng med kommende støtte for Flash avspilling, alternativt rettighetsinnstramminger hos Google. Android marked er stedet du henter programmer fra. Utvalget er forskjellig fra land til land, og dessverre noe begrenset i Norge. Det er mange gode programmer du må belage deg på å måtte finne og hente via omveier. Google Earth for eksempel. Ditto for Google maps med bilnavigasjon. Ditto for navigasjonsprogrammet Copilot og en rekke andre programmer. Synd og klønete, synes jeg. Apropos programmer. Vær forsiktig med hva du laster ned. Står det i programbeskrivelsen at det er kjente problemer med HTC Sense, ja så kan det være dumt å overse nettopp det. For det gjorde jeg, med den følge at jeg fikk gleden av å erfare hvor lett det er å gjenopprette telefonen til fabrikkinnstillinger og måtte sette den opp på nytt... Heldigvis er det mulig å gjøre det uten tap av brukerdata, hvis du har satt opp automatisk sikkerhetskopiering i systemet. My Backup Pro til noen kroner kan være en god investering også. Tar sikkerhetskopi av programmene og dataene dine til nett og minnekort. Smårusk er det vel med alle nye teknologier og denne er intet unntak. Bluetooth fungerer alldeles glimrende, bortsett fra når WiFi begynner å søke og forsøker å skifte nettverk. Da faller ofte Bluetooth lyden ut noen sekunder, noe som er irriterende. Dette er også et kjent problem og den midlertidige løsningen er å slå av WiFi når du trenger avbruddsfri blåtann. Du kan laste ned en enkel av/på Widget til dette på Android Marked. Smårusk er det derimot vanskelig å kalle det faktum at telefonen har for lite internminne og at du ennå ikke kan innstallere programmer på minnekortet. To store programmer og vips så er det FULLT! Copilot og Google Earth samtidig er det ikke plass til, ihvertfall ikke uten at du sletter det meste annet av programmer. Etter sigende kommer muligheten til å kunne lagre programmer på minnekort i neste versjon av Android - versjon 2.2, også kjent som kodenavn Froyo. Men smårusket er ikke nok til å skape noen stor frustrasjon hos meg. Dette er en fantastisk "dings" og den har allerede endret på mitt adferdsmønster! Bare det at jeg skriver dette innlegget på telefonen sier sitt - det hadde jeg aldri giddet på min gamle Nokia! Til slutt noen tips om gode programmer. GPS navigasjon. Denne dingsen kommer til å erstatte min gamle Garmin bil GPS. Jeg har bestilt bilmonteringssett av type Brotit hos Thandel i Norge. Programvaren jeg har kjøpt heter Copilot, er på norsk, har fartsboksvarsling, og har for øvrig alt en bilnavigator skal ha. Kartene ser rimelig oppdaterte ut. Kr. 230 koster den. Fartsboksvarsling generelt fikser RADARDROID2 til kr. 15 utmerket. Den finnes også i en gratisversjon med mindre funksjonalitet. ASTRO er en glimrende filbehandler. BATTERYTIME LITE gir deg full kontroll på batterikapasitet og hvor lenge du kan gjøre hva. C:GEO er en glimrende geocaching klient, fullt integrert med din profil på Geocaching.org. CAR MODE sørger for at alle telefonsamtaler går til høyttaler når du svarer telefonsamtaler i bil uten håndfrisett. EVERYTRAIL er en turlogger, integrert med din profil på Everytrail.com. Litt smårusk nå med fotoapparatfunksjonen, men resten fungerer bra. De som ikke har et allerede etablert forhold til Everytrail, kan sikkert bruke RUNKEEPER istedet. FRING integrerer alle chat og VOIP tjenester i ett grensesnitt, slik som Messenger og Skype. GOOGLE LISTEN for podkasting. MERIDIAN for avspillingen av musikk i alle formater, inkludert FLAC! MORTPLAYER AUDIOBOOK PLAYER er en glimrende lydbokspiller. Ingen konvertering nødvendig mellom lydformater. GOOGLE MYTRACKS lagrer rutene dine i Gps format på Google Docs og lar deg vise de på kart. NRK RADIO. Selvforklarende. OPERA MINI 5 BETA. Glimrende nettleser som sparer mye båndbredde og som kan settes som standard med et lite ekstraprogram. SPOTIFY selvfølgelig! MYSETTINGS gir deg lett tilgang til brytere du trenger ofte. TVGUIDE er gratis og smart. Gir deg full oversikt av tv programmer med mulighet for varsling. NORGESKART gir deg Statens kartverk sine topografiske kart gratis. SKANDINAVISK TASTATUR og oppsett av dette er valgfritt. Jeg bruker det og liker å se æøå... I sum; Med denne telefonen og programmer som dette, kommer du ikke til å se deg tilbake! Les bruksanvisningen og lær deg å bruke telefonen og alle dens finesser slik det er tenkt. Bruker du den som din gamle Nokia, er det ikke sikkert du får den store opplevelsen:-) Og bestill gjerne et ekstra batteri i reserve, for bruker du telefonen slik den inviterer til, så varer ikke batteriet en hel dag. Sånn er det bare... |
Lagt inn av Bjørn Tore kl. 17:42 1 kommentarer
08 mai 2010
Fra Nokia N82 med Symbian til HTC Des...
Lagt inn av Bjørn Tore kl. 11:22 0 kommentarer
21 mai 2009
Hvor var det nå jeg tok det bildet igjen? Og hva het nå den personen der da? Noen kjerringråd og erfaringer med koding av metadata i fotografier.
I “gamle dager” var det greit – da laget vi “analoge” fotoalbum og var flinke – vi skrev bildetekster med informasjon om hvem, hva og hvor. I disse digitale tider, er jeg overbevist om at de færreste gjør det lenger. Nå bruker vi Picasa og Photoshop til å vise frem bildene, laster de opp på en eller flere webtjenester, slik som Picasa Webalbums, Flickr, Foto Knudsen eller lignende. Det hagler også med bilder på mail og Live Messenger. Men hvor flink er du til å skrive bildetekster i 2009? Hvem, hva og hvor? Når og hvorfor? Jeg er sikker på at det skrives mye informasjon om bildene – i mailene, i meldingene og stort sett alle andre steder enn i selve bildene. Det er der utfordringen oppstår – informasjonen bør ligge i bildene, så har du den når tiden har gått og detaljer har forsvunnet i hukommelsen – på vei fra korttids til langtidslagringen:-) For de fleste er det 3 ting som alltid bør følge med i ett bilde:
En annen, alternativ og komplementær metodikk er:
“Når” er allerede lagret i de digitale bildene i form av dato og tidspunkt, i tillegg til en rekke detaljer om eksponering etc. Denne informasjonen legges i en del av bildefilene som kalles “header” (overskrift) og i såkalte “metadata”, som igjen har ulike formater for ulike typer informasjon:
Dette ble fort veldig teknisk, men det kan være greit å forholde seg til dette på følgende måte:
Med det volumet av bilder vi nå tar, så er det en komplett umulig oppgave å skulle skrive bildetekster på alle bildene dine. Så du må nødvendigvis gjøre noen valg og etablere et system som fungerer for deg. Mitt forslag er at du tar i bruk karakterskalaen på bildene dine (stjerner) og legger utvidet informasjon inn på de bildene som skiller seg ut i en serie, alternativt legger inn mer utfyllende informasjon i det første bildet i en serie. Et annet råd er at du ikke legger inn for mye informasjon i albumprogrammer av ulike slag. Mange av disse lagrer denne informasjonen i sine egne databaser og ikke i bildene. Siden informasjonen ikke ligger i bildene, så er du like langt neste gang du skal bruke bildene til et annet prosjekt, eller hvis du fjerner programmet du brukte opprinnelig. Picasa er et hederlig unntak – der lagres ihvertfall alt du gjør på albumnivå som en skjult fil i mappen, sammen med bildene. Filen, som ligger i alle bildemappene dine, heter picasa.ini, innholder vanlig tekst, og kan åpnes i alle typer tekstbehandlingsprogrammer. Denne filen vil følge med i alle filoperasjoner på mappenivå, så her er du ihvertfall noenlunde trygg på lett å kunne finne igjen albumtekster du har skrevet. Dette rådet kommer fra sur erfaring – for noen år siden, da jeg enda var ung og blond, la jeg ganske mye tid i å skrive inn fine albumtekster i Adobe Photoshop Elements. Borte ble alt sammen da databasen til programmet ble korrumpert og jeg måtte reinstallere. Sikkerhetskopiering tok jeg av bildene, men ikke av databasen, som var finurlig godt gjemt i en mappe det knapt nok var mulig å finne igjen. Det samme skjedde da med tusenvis av bildetekster og nøkkelord, som Elements så kjekt la i denne databasen og ikke i bildefilene. “Brent barn skyr ilden” heter det. Etter den episoden har jeg sørget for at alt jeg gjør på dette området, blir lagret direkte i bildefilene – og ikke i en eller annen skjør og proprietær database:-) Sånn. Da kom vi langt nok ut på jordet i denne saken – på tide å komme til saken? AlbumbeskrivelserBruk gjerne Picasa og legg inn som mappebeskrivelse: Det du skriver inn her, blir liggende som en fil – picasa.ini – i mappen sammen med bildene, en fil du kan åpne i klartekst i et tekstbehandlingsprogram: “description=” inneholder teksten du har skrevet inn i Picasa. Bildetekster Så kommer det som er noe dritt:-) Bildetekster! Og da tenker jeg ikke på jobben med å skrive dem… Problemet er at de ulike bildeprogrammene er uenige om hvilke felter som skal brukes til lagring av overskrifter, titler og bildetekster. Skriver du en bildetekst i Picasa, så blir den lagret riktig som IPTC metadata, men den vil ikke vises i Windows Live Fotogalleri! Skriver du en bildetekst i Windows Live Fotogalleri, blir den feilaktig lagret som tittel. Picasa vil vise den, men endrer du på den, vil Picasa lagre endringen til IPTC bildetekst – så her blir det bare rot. Helt utrolig at Microsoft og Google ikke kan bli enige på bakrommet om hvilket felt som skal brukes til hva, så lenge de er enige om å bruke samme standard – ihvertfall nesten enige – Microsoft bruker XMP, Google leser XMP og IPTC, og skriver IPTC! Bare sånn for å gjøre ting enkelt! Men sånn er det altså. Vil du vite hva problemet er i detalj, så kan du lese innlegget jeg har forsøkt å få Microsoft til å lese på Facebook her. Vel – hva gjør vi så? Bildetekster må vi ha! Det lureste vi gjør er å holde oss til standardene og satse på at Microsoft og Google kommer etter – en eller annen gang:-) Så for å skrive inn varige bildetekster, kan jeg trygt anbefale følgende gratisprogrammer:
Legg merke til at jeg fraråder enhver bruk av Google Picasa og Microsoft Windows Live fotogalleri til å skrive inn bildetekster med – med henvisning til problematikken ovenfor. Windows Live fotogalleri skriver bildetekstene til feil datafelt – Picasa skriver til gammel standard. De to jeg anbefaler – iTag og Microsoft Pro Photo Tools 2 – skriver til riktige felter, og de skriver både til gammel standard (IPTC) og til ny (IPTC XMP). Da skulle du være sikret – kompatibel og fremtidssikret! PS1: Ikke fall for fristelsen til å endre en bildetekst i Picasa eller Windows Live fotogalleri – da blir det bare rot! Ihvertfall enn så lenge! DS. PS2: Picasa er selvfølgelig å anbefale på alle mulige måter som bildefremviser. Den er også uovertruffen til å søke på informasjonen i metadataene. Og oppdateringshastigheten mot filsystemet er det ingen andre som er i nærheten av. DS. NøkkelordEtter den lett traumatiske opplevelsen med å skrive bildetekster, så er det en fornøyelse å komme til nøkkelord, som du også bør legge inn i bildene dine – for å gjøre det mye lettere å kunne søke på de. Nøkkelord kan være navn på mennesker og dyr, geografiske navn og steder, kulturminnemerker, severdigheter, ting og lignende. Nøkkelord er også tingen dersom du har samlemani og ønsker å strukturere bildene dine i et eller annet system, gjerne hierarkisk. Farger? Bruk nøkkelord. For inntasting av nøkkelord er begge de to ovennevnte programmene trygge. Begge lagrer nøkkelordene til både IPTC og XMP – ingen problemer her heller med disse to! Picasa ligger du unna her også, den skriver bare til IPTC – ikke til XMP. Men så! Windows Live fotogalleri stråler til innlegging av nøkkelord. Ikke bare lagrer den nøkkelordene til både IPTC og XMP, den lagrer også i riktige datafelter! Det skulle egentlig bare mangle da:-) Men det som skiller Windows Live fotogalleri fra de to andre, er at den er glimrende til å bygge hierarkiske nøkkelord. Hva sa? Joda. Du kan lett bygge nøkkelordhierarkier som du kan gjenbruke. Et eksempel kan være et hierarki for steder, for eksempel Steder/Norge/Møre og Romsdal/Sunndal Kommune/Sunndalsøra. Et annet eksempel kan være slektstre/ familietilhørighet, slik som Personer/Familie/Navn. Du kan også lage en form for album ved hjelp av hierarkiske nøkkelord, for eksempel: Album/Ferier/Påskeferien 2009. Nøkkelord legger du inn etter mottoet: Det er bedre med ett nøkkelord for mye, enn ett for lite! Det er ved hjelp av nøkkelordene du vil finne tilbake til et bestemt bilde i ettertid. Personer og ansikterMed Facebook kom begrepet ansiktstagging, senere adoptert av Windows Live fotogalleri som “ansiktsmerker” og av Google Webalbums som “navnelapper”. Ansiktstagging er noe du ikke skal bruke mye tid på ennå, for her finnes det ennå ingen etablerte standarder – det vil si, at her kan du kaste bort mye tid på å legge inn informasjon som du ikke kan få brukt igjen i andre programmer. Windows Live fotogalleri har en manuell ansiktsmerking. Du klikker på et ansikt, skriver inn navnet – og vips har du et ansiktsmerke. Denne informasjonen lagrer Windows Live fotogalleri forbilledlig i XMP-seksjonen i metadataene: Her kan du se koordinatene for ansiktsmerkingen og navnet vi har merket med. Flere personer per bilde går selvfølgelig greit. Den eneste utfordringen er - såvidt jeg vet - at ingen andre bildeprogrammer per i dag kan bruke denne informasjonen… Et annet problem er at denne XMP-utvidelsen ikke er basert på standarden. Det kan i verste fall bety at andre programmer kan komme til å fjerne denne informasjonen fra bildene dine, dersom du skulle redigere bildene der. Google har sin egen variant og den er webbasert. Her må du laste bildene opp til Google’s Picasaweb, hvor Google så bistår deg med ansiktsgjenkjenning. Og den er glitrende, men meningsløs. For du får ikke synkronisert ansiktsmerkene tilbake til bildene dine på PCen! Mitt råd for personer og ansikter? Sats på at du husker ansiktene visuelt og bruk vanlige nøkkelord til navnene – gjerne i et hierarki. Steder Steder er viktig å få med seg, sammen med severdigheter, kulturminnesmerker og slikt. Derfor kan vi si at du skal håndtere stedsinformasjon som 2 deler:
Punkt 2 – komplementær stedsinformasjon er grei – den legger du inn som nøkkelord, alternativt som en del av bildeteksten. Det er på punkt 1 – geografisk posisjon – vi nå skal dvele litt. Det er i utgangspunktet 3 måter å sette nøyaktig geografisk posisjon på i bilder:
For alle tre muligheter er det ett likhetstrekk: Ingen av de lagrer stedsinformasjonen i klartekst (land, by, sted) uten at du bruker et program til å gjøre det. For halvautomatisk og manuelt, er det noen få programmer som peker seg ut som anvendelige til formålet. Og det er i særdeleshet ett som står i en særklasse. GeoSetter er utviklet spesielt til dette formålet:
GeoSetter følger standardene, og legger lokasjonsdata i EXIF, IPTC og XMP – så her er du helforsikret. Picasa er også egnet til manuell koding av lokasjonsdata i bilder. Picasa benytter seg av integrasjon med Google Earth, som er ganske snedig. Men Picasa legger kun lokasjonsinformasjon i EXIF og ingen stedsdata. For å få konvertert lokasjonene til stedsdata, så må du en tur innom GeoSetter likevel. iTag håndterer også lokasjonsdata, men kun ved hjelp av såkalte “Placemarks”, som er små filer i KML eller KMZ format. Det er ikke spesielt praktisk. Det som imidlertid er praktisk i iTag, er dersom du allerede har noen bilder med lokasjonsdata i og du bare trenger å kopiere de fra ett bilde til ett annet, eller fler. iTag har en unik “copy metadata” funksjonalitet, som jeg ikke har sett andre steder og som du kan bruke til langt mer enn lokasjonsdata: OppsummeringMed utgangspunkt i den gyldne regel om at du bør ha med deg informasjon i de viktigste bildene dine som dekker hvem, hva, hvor, når og hvorfor, så mener jeg å ha gitt et bakteppe i denne artikkelen på et siste punkt: hvordan. Konklusjonen blir at Picasa er det mest anvendelige programmet til å vise frem – og dele – bildene dine, men datainnlegging bør du gjøre med andre programmer. Skal jeg trekke ut 2 programmer som du vil kunne klare deg med, så blir det:
Med disse to programmene, blir din verdifulle informasjon kodet riktig i bildene – og på en slik måte at du både er kompatibel med dagens mest utbredte programmer, og i tillegg har fremtidssikret informasjonen din. Til slutt en liten anbefaling om et særdeles nyttig verktøy, som gir deg muligheten til å inspisere de ulike datagruppene i bildene dine (EXIF, IPTC og XMP) og om nødvendig gjøre endringer, og endringsoperasjoner. ExiftoolGUI er et grafisk grensesnitt til det mest anerkjente programmet for å arbeide med metadata – Exiftools. I ExiftoolGUI vil du kunne se metadataene i et bilde slik: Trykker du på piltastene under EXIF, IPTC og XMP går du inn i redigeringsmodus og kan endre på kildedataene. Med det ønsker jeg lykke til med bildetekstene, nøkkelordene og posisjonene! |
Lagt inn av Bjørn Tore kl. 11:21 1 kommentarer
Etiketter: GPS
18 mai 2009
E’re fæst, så er’e fæst!
Å lage spillelister til forskjellige anledninger har vel de fleste gjort. Fester, julebord og andre sammenhenger. De fleste har vel også opplevd hvor lite holdbare slike spillelister er. Flytter du på musikkfilene dine, endrer på et filnavn etc – så virker den ikke lenger! Med Spotify får plutselig spillelistene en helt annen holdbarhet! Problemene med organisering, filnavn og transport av musikkfilene forsvinner og i tillegg er spillelisten din tilgjengelig hvor du nå måtte være – er du på nett, er det bare å logge inn – og spille av! Og du kan dele den med alle andre – send en link og dine venner kan få glede av arbeidet ditt! Du kan til og med ha dugnad på å lage en en spilleliste – hvor alle kan legge til låter. Smart! Jeg ville teste hvor omfattende Spotify har blitt og tok utgangspunkt i spillelisten som jeg satte sammen til julebordet i avdelingen 2008. En omfattende og allsidig liste med mye kjent og ukjent musikk. Ca. 400 låter fra 60-tallet og frem til i dag, med solide islett av norsk musikk. Etter at jobben er gjort, er vel 350 av låtene funnet og lagt inn i en ny spilleliste i Spotify. 43 låter ble ikke funnet, selv om artistene med få unntak er på Spotify med andre album og låter. To artister finnes definitivt ikke på Spotify – Peter Gabriel og Frank Zappa, likevel er de mest kjente låtene deres representert med coverversjoner. Slett ikke værst! Og nå kan du låne spillelista vår til dine fester – vel 1 døgn med godsaker – kos deg! Er'e fæst, så er'e fæst! (Spotify web-link) |
Lagt inn av Bjørn Tore kl. 11:40 2 kommentarer
Emneord
- GPS (2)
- Mobiltelefon (2)
- Nokia (2)
- Canon Powershot G9 (1)
- Geocache (1)
- Lydbok (1)
- bilder (1)
- fotoapparat (1)
- mobilfoto (1)