Hvor var det nå jeg tok det bildet igjen? Og hva het nå den personen der da? Noen kjerringråd og erfaringer med koding av metadata i fotografier.

I “gamle dager” var det greit – da laget vi “analoge” fotoalbum og var flinke – vi skrev bildetekster med informasjon om hvem, hva og hvor. I disse digitale tider, er jeg overbevist om at de færreste gjør det lenger. Nå bruker vi Picasa og Photoshop til å vise frem bildene, laster de opp på en eller flere webtjenester, slik som Picasa Webalbums, Flickr, Foto Knudsen eller lignende. Det hagler også med bilder på mail og Live Messenger. Men hvor flink er du til å skrive bildetekster i 2009? Hvem, hva og hvor? Når og hvorfor? Jeg er sikker på at det skrives mye informasjon om bildene – i mailene, i meldingene og stort sett alle andre steder enn i selve bildene. Det er der utfordringen oppstår – informasjonen bør ligge i bildene, så har du den når tiden har gått og detaljer har forsvunnet i hukommelsen – på vei fra korttids til langtidslagringen:-) For de fleste er det 3 ting som alltid bør følge med i ett bilde: Hvem (personer, navn, ansikter Hva (motivet, situasjon) Hvor (geografisk sted, spesielle steder) En annen, alternativ og komplementær metodikk er: People (Personer, navn, ansikter) Places (geogratisk sted, spesielle steder) Things (gjenstander i bildet) “Når” er allerede lagret i de digitale bildene i form av dato og tidspunkt, i tillegg til en rekke detaljer om eksponering etc. Denne informasjonen legges i en del av bildefilene som kalles “header” (overskrift) og i såkalte “metadata”, som igjen har ulike formater for ulike typer informasjon: EXIF (“Exchangable Image File format”). beskriver filformatet og i metadatene ligger informasjon om dato og tid, kamerainnstillinger, et miniatyrbilde samt mulighet for å legge inn beskrivelser og opphavsrettsinformasjon. IPTC-IIM (“International Press Telecommunications Council - Information Interchange Model”) definerer et sett med strukturert metadata informasjon som kan minne om en databasetabell. IPTC-IIM brukes for å beskrive og klassifisere bildet og her kan det legges inn mye informasjon i mange kategorier, som kan søkes på og sorteres på i de fleste bildevisningprogrammer. IPTC er i ferd med å bli erstattet av: IPTC CORE XMP (“Extensible Metadata Platform”), som er har blitt en defacto standard – utviklet av Adobe. XMP har blitt en standard for fortolkning og lagring av standardiserte og proprietære metadata. XMP standardiserer definisjonen, opprettelsen og behandlingen av utvidbare metadata og kan nå brukes med langt de fleste dataformater for bilder og annet. Dette ble fort veldig teknisk, men det kan være greit å forholde seg til dette på følgende måte: EXIF er informasjon om bildet som bare er der – og som du kan ha nytte av. De fleste bildeprogrammer bruker dato og tid til å sortere bildene. Men du kan også gjøre utvalg på andre kriterier, f.eks. finne alle bilder du har tatt med blits, eller bilder du har tatt med en bestemt lukkerhastighet, blenderåpning eller ISO-hastighet – eller finne bilder tatt med et bestem program, for eksempel “sports”. Denne typen informasjon lagrer fotoapparatet ditt automatisk i alle bilder du tar. Det finnes flere programmer som trekke ut spesielle søk basert på disse - EXIF Analyzer kan si mye om bildesamlingen din og om kameraet ditt. IPTC og XMP er informasjon du selv legger inn – slik som bildetekster, kategorier, stedsinformasjon etc. IPTC er et gammelt format som gradvis blir erstattet av XMP, så kan du velge i ditt program om lagring i IPTC eller XMP eller begge, så velg begge eller XMP. XMP metadata kan lagres i bildefilen som EXIF og IPTC, men kan også lagres i en sidefil – en såkalt “sidecart”. Med det volumet av bilder vi nå tar, så er det en komplett umulig oppgave å skulle skrive bildetekster på alle bildene dine. Så du må nødvendigvis gjøre noen valg og etablere et system som fungerer for deg. Mitt forslag er at du tar i bruk karakterskalaen på bildene dine (stjerner) og legger utvidet informasjon inn på de bildene som skiller seg ut i en serie, alternativt legger inn mer utfyllende informasjon i det første bildet i en serie. Et annet råd er at du ikke legger inn for mye informasjon i albumprogrammer av ulike slag. Mange av disse lagrer denne informasjonen i sine egne databaser og ikke i bildene. Siden informasjonen ikke ligger i bildene, så er du like langt neste gang du skal bruke bildene til et annet prosjekt, eller hvis du fjerner programmet du brukte opprinnelig. Picasa er et hederlig unntak – der lagres ihvertfall alt du gjør på albumnivå som en skjult fil i mappen, sammen med bildene. Filen, som ligger i alle bildemappene dine, heter picasa.ini, innholder vanlig tekst, og kan åpnes i alle typer tekstbehandlingsprogrammer. Denne filen vil følge med i alle filoperasjoner på mappenivå, så her er du ihvertfall noenlunde trygg på lett å kunne finne igjen albumtekster du har skrevet. Dette rådet kommer fra sur erfaring – for noen år siden, da jeg enda var ung og blond, la jeg ganske mye tid i å skrive inn fine albumtekster i Adobe Photoshop Elements. Borte ble alt sammen da databasen til programmet ble korrumpert og jeg måtte reinstallere. Sikkerhetskopiering tok jeg av bildene, men ikke av databasen, som var finurlig godt gjemt i en mappe det knapt nok var mulig å finne igjen. Det samme skjedde da med tusenvis av bildetekster og nøkkelord, som Elements så kjekt la i denne databasen og ikke i bildefilene. “Brent barn skyr ilden” heter det. Etter den episoden har jeg sørget for at alt jeg gjør på dette området, blir lagret direkte i bildefilene – og ikke i en eller annen skjør og proprietær database:-) Sånn. Da kom vi langt nok ut på jordet i denne saken – på tide å komme til saken? Albumbeskrivelser Bruk gjerne Picasa og legg inn som mappebeskrivelse: Det du skriver inn her, blir liggende som en fil – picasa.ini – i mappen sammen med bildene, en fil du kan åpne i klartekst i et tekstbehandlingsprogram: “description=” inneholder teksten du har skrevet inn i Picasa. Bildetekster Så kommer det som er noe dritt:-) Bildetekster! Og da tenker jeg ikke på jobben med å skrive dem… Problemet er at de ulike bildeprogrammene er uenige om hvilke felter som skal brukes til lagring av overskrifter, titler og bildetekster. Skriver du en bildetekst i Picasa, så blir den lagret riktig som IPTC metadata, men den vil ikke vises i Windows Live Fotogalleri! Skriver du en bildetekst i Windows Live Fotogalleri, blir den feilaktig lagret som tittel. Picasa vil vise den, men endrer du på den, vil Picasa lagre endringen til IPTC bildetekst – så her blir det bare rot. Helt utrolig at Microsoft og Google ikke kan bli enige på bakrommet om hvilket felt som skal brukes til hva, så lenge de er enige om å bruke samme standard – ihvertfall nesten enige – Microsoft bruker XMP, Google leser XMP og IPTC, og skriver IPTC! Bare sånn for å gjøre ting enkelt! Men sånn er det altså. Vil du vite hva problemet er i detalj, så kan du lese innlegget jeg har forsøkt å få Microsoft til å lese på Facebook her. Vel – hva gjør vi så? Bildetekster må vi ha! Det lureste vi gjør er å holde oss til standardene og satse på at Microsoft og Google kommer etter – en eller annen gang:-) Så for å skrive inn varige bildetekster, kan jeg trygt anbefale følgende gratisprogrammer: iTag (snart også på norsk – og trolig også snart med en “workaround” for Windows Live fotogalleriproblemet) Microsoft Pro Photo Tools 2 (jada – de har selv programmer som følger standardene, og som til og med er integrert med!-) Legg merke til at jeg fraråder enhver bruk av Google Picasa og Microsoft Windows Live fotogalleri til å skrive inn bildetekster med – med henvisning til problematikken ovenfor. Windows Live fotogalleri skriver bildetekstene til feil datafelt – Picasa skriver til gammel standard. De to jeg anbefaler – iTag og Microsoft Pro Photo Tools 2 – skriver til riktige felter, og de skriver både til gammel standard (IPTC) og til ny (IPTC XMP). Da skulle du være sikret – kompatibel og fremtidssikret! PS1: Ikke fall for fristelsen til å endre en bildetekst i Picasa eller Windows Live fotogalleri – da blir det bare rot! Ihvertfall enn så lenge! DS. PS2: Picasa er selvfølgelig å anbefale på alle mulige måter som bildefremviser. Den er også uovertruffen til å søke på informasjonen i metadataene. Og oppdateringshastigheten mot filsystemet er det ingen andre som er i nærheten av. DS. Nøkkelord Etter den lett traumatiske opplevelsen med å skrive bildetekster, så er det en fornøyelse å komme til nøkkelord, som du også bør legge inn i bildene dine – for å gjøre det mye lettere å kunne søke på de. Nøkkelord kan være navn på mennesker og dyr, geografiske navn og steder, kulturminnemerker, severdigheter, ting og lignende. Nøkkelord er også tingen dersom du har samlemani og ønsker å strukturere bildene dine i et eller annet system, gjerne hierarkisk. Farger? Bruk nøkkelord. For inntasting av nøkkelord er begge de to ovennevnte programmene trygge. Begge lagrer nøkkelordene til både IPTC og XMP – ingen problemer her heller med disse to! Picasa ligger du unna her også, den skriver bare til IPTC – ikke til XMP. Men så! Windows Live fotogalleri stråler til innlegging av nøkkelord. Ikke bare lagrer den nøkkelordene til både IPTC og XMP, den lagrer også i riktige datafelter! Det skulle egentlig bare mangle da:-) Men det som skiller Windows Live fotogalleri fra de to andre, er at den er glimrende til å bygge hierarkiske nøkkelord. Hva sa? Joda. Du kan lett bygge nøkkelordhierarkier som du kan gjenbruke. Et eksempel kan være et hierarki for steder, for eksempel Steder/Norge/Møre og Romsdal/Sunndal Kommune/Sunndalsøra. Et annet eksempel kan være slektstre/ familietilhørighet, slik som Personer/Familie/Navn. Du kan også lage en form for album ved hjelp av hierarkiske nøkkelord, for eksempel: Album/Ferier/Påskeferien 2009. Nøkkelord legger du inn etter mottoet: Det er bedre med ett nøkkelord for mye, enn ett for lite! Det er ved hjelp av nøkkelordene du vil finne tilbake til et bestemt bilde i ettertid. Personer og ansikter Med Facebook kom begrepet ansiktstagging, senere adoptert av Windows Live fotogalleri som “ansiktsmerker” og av Google Webalbums som “navnelapper”. Ansiktstagging er noe du ikke skal bruke mye tid på ennå, for her finnes det ennå ingen etablerte standarder – det vil si, at her kan du kaste bort mye tid på å legge inn informasjon som du ikke kan få brukt igjen i andre programmer. Windows Live fotogalleri har en manuell ansiktsmerking. Du klikker på et ansikt, skriver inn navnet – og vips har du et ansiktsmerke. Denne informasjonen lagrer Windows Live fotogalleri forbilledlig i XMP-seksjonen i metadataene: Her kan du se koordinatene for ansiktsmerkingen og navnet vi har merket med. Flere personer per bilde går selvfølgelig greit. Den eneste utfordringen er - såvidt jeg vet - at ingen andre bildeprogrammer per i dag kan bruke denne informasjonen… Et annet problem er at denne XMP-utvidelsen ikke er basert på standarden. Det kan i verste fall bety at andre programmer kan komme til å fjerne denne informasjonen fra bildene dine, dersom du skulle redigere bildene der. Google har sin egen variant og den er webbasert. Her må du laste bildene opp til Google’s Picasaweb, hvor Google så bistår deg med ansiktsgjenkjenning. Og den er glitrende, men meningsløs. For du får ikke synkronisert ansiktsmerkene tilbake til bildene dine på PCen! Mitt råd for personer og ansikter? Sats på at du husker ansiktene visuelt og bruk vanlige nøkkelord til navnene – gjerne i et hierarki. Steder Steder er viktig å få med seg, sammen med severdigheter, kulturminnesmerker og slikt.  Derfor kan vi si at du skal håndtere stedsinformasjon som 2 deler: Nøyaktig geografisk posisjon (GPS posisjon – gjerne med land/ fylke/ by/ sted informasjon i tekst – egne felter i IPTC og XMP) Komplementær stedsinformasjon (hva heter bautaen, hytta, myra?) Punkt 2 – komplementær stedsinformasjon er grei – den legger du inn som nøkkelord, alternativt som en del av bildeteksten. Det er på punkt 1 – geografisk posisjon – vi nå skal dvele litt. Det er i utgangspunktet 3 måter å sette nøyaktig geografisk posisjon på i bilder: Helautomatisk Kamera med innebygget GPS-mottaker og som legger lokasjonsdata direkte inn i bildets EXIF-data. Det finnes noen få – Nikon P6000 kompakt, noen speilreflekser med GPS-tilsats og de fleste kameramobiler med GPS. Halvautomatisk Hvilket som helst kamera, men du bruker en såkalt GPS-logger til å lagre lokasjonsdata. Bildene berikes med lokasjonsdata fra GPS-loggen i ettertid. De fleste GPSer kan lagre lokasjonslogger (Garmin GPSMap for eksempel) De fleste mobiltelefoner med GPS kan lagre logger (Nokia SportsTracker, Garmin Mobile XT) Du kan bruke dedikerte GPS-loggere, slik som Sony GPS-CS1 Manuelt Bruke programmer for manuell, geografisk plassering til å legge lokasjonsdata inn i bildene dine. For alle tre muligheter er det ett likhetstrekk: Ingen av de lagrer stedsinformasjonen i klartekst (land, by, sted) uten at du bruker et program til å gjøre det. For halvautomatisk og manuelt, er det noen få programmer som peker seg ut som anvendelige til formålet. Og det er i særdeleshet ett som står i en særklasse. GeoSetter er utviklet spesielt til dette formålet: Helautomatisk Berike bilder med eksisterende lokasjonsdata med faktisk stedsdata, slik som land, by og sted. Halvautomatisk Kode bilder med lokasjons- og stedsdata basert på en logg-fil (en rekke formater støttes). Manuelt Kode bilder med lokasjons- og stedsdata basert på manuelle søkeoppslag i Google Maps, og berike bildets metadata med dette GeoSetter følger standardene, og legger lokasjonsdata i EXIF, IPTC og XMP – så her er du helforsikret. Picasa er også egnet til manuell koding av lokasjonsdata i bilder. Picasa benytter seg av integrasjon med Google Earth, som er ganske snedig. Men Picasa legger kun lokasjonsinformasjon i EXIF og ingen stedsdata. For å få konvertert lokasjonene til stedsdata, så må du en tur innom GeoSetter likevel. iTag håndterer også lokasjonsdata, men kun ved hjelp av såkalte “Placemarks”, som er små filer i KML eller KMZ format. Det er ikke spesielt praktisk. Det som imidlertid er praktisk i iTag, er dersom du allerede har noen bilder med lokasjonsdata i og du bare trenger å kopiere de fra ett bilde til ett annet, eller fler. iTag har en unik “copy metadata” funksjonalitet, som jeg ikke har sett andre steder og som du kan bruke til langt mer enn lokasjonsdata: Oppsummering Med utgangspunkt i den gyldne regel om at du bør ha med deg informasjon i de viktigste bildene dine som dekker hvem, hva, hvor, når og hvorfor, så mener jeg å ha gitt et bakteppe i denne artikkelen på et siste punkt: hvordan. Konklusjonen blir at Picasa er det mest anvendelige programmet til å vise frem – og dele – bildene dine, men datainnlegging bør du gjøre med andre programmer. Skal jeg trekke ut 2 programmer som du vil kunne klare deg med, så blir det: iTag (bildetekster og nøkkelord) GeoSetteer (lokasjons- og stedsdata) Med disse to programmene, blir din verdifulle informasjon kodet riktig i bildene – og på en slik måte at du både er kompatibel med dagens mest utbredte programmer, og i tillegg har fremtidssikret informasjonen din. Til slutt en liten anbefaling om et særdeles nyttig verktøy, som gir deg muligheten til å inspisere de ulike datagruppene i bildene dine (EXIF, IPTC og XMP) og om nødvendig gjøre endringer, og endringsoperasjoner. ExiftoolGUI er et grafisk grensesnitt til det mest anerkjente programmet for å arbeide med metadata – Exiftools. I ExiftoolGUI vil du kunne se metadataene i et bilde slik: Trykker du på piltastene under EXIF, IPTC og XMP går du inn i redigeringsmodus og kan endre på kildedataene. Med det ønsker jeg lykke til med bildetekstene, nøkkelordene og posisjonene!

E’re fæst, så er’e fæst!

Å lage spillelister til forskjellige anledninger har vel de fleste gjort. Fester, julebord og andre sammenhenger. De fleste har vel også opplevd hvor lite holdbare slike spillelister er. Flytter du på musikkfilene dine, endrer på et filnavn etc – så virker den ikke lenger! Med Spotify får plutselig spillelistene en helt annen holdbarhet! Problemene med organisering, filnavn og transport av musikkfilene forsvinner og i tillegg er spillelisten din tilgjengelig hvor du nå måtte være – er du på nett, er det bare å logge inn – og spille av! Og du kan dele den med alle andre – send en link og dine venner kan få glede av arbeidet ditt! Du kan til og med ha dugnad på å lage en en spilleliste – hvor alle kan legge til låter. Smart! Jeg ville teste hvor omfattende Spotify har blitt og tok utgangspunkt i spillelisten som jeg satte sammen til julebordet i avdelingen 2008. En omfattende og allsidig liste med mye kjent og ukjent musikk. Ca. 400 låter fra 60-tallet og frem til i dag, med solide islett av norsk musikk. Etter at jobben er gjort, er vel 350 av låtene funnet og lagt inn i en ny spilleliste i Spotify. 43 låter ble ikke funnet, selv om artistene med få unntak er på Spotify med andre album og låter. To artister finnes definitivt ikke på Spotify – Peter Gabriel og Frank Zappa, likevel er de mest kjente låtene deres representert med coverversjoner. Slett ikke værst! Og nå kan du låne spillelista vår til dine fester – vel 1 døgn med godsaker – kos deg! Er'e fæst, så er'e fæst! (Spotify web-link)

XBOX Mediasenter med HD signaler!

Det er nesten for godt til å være sant, men det er det altså. Gode, gamle XBOX “1” med Xbox MediaCenter (XBMC) kan levere opp til 1080p signaler til HDTV! Og det er enkelt også – du trenger bare å gjøre 2 ting: Kjøpe deg en komponentkabel til XBOX’en og det gjør du her: http://www.modnet.no/product_info.php?cPath=77_86&products_id=2332 Kr. 149,- + kr. 25 i porto – billigere blir det ikke og du får den i postkassa om 2 dager:-) Laste ned og kjøre, alternativt installere, en liten programvaredings på Xbox’en. For å kjøre HD signaler ut av XBOXen, må den stilles om fra PAL til NTSC-system. Gratisprogramvaren Enigmah-x gjør det for deg og den kan kjøres på 2 måter: Fra DVD eller fra filsystemet på XBOXen. Fra DVD Last ned torrent filen (bruk gjerne utorrent), pakk ut og brenn ISO-filen til en DVD-plate. Start opp XBOXen og kjør Enigmah-x. Velg NTSC. Slå av XBOXen og start opp igjen. http://xbox.udp.at/?a=dl&id=1215 Fra XBOX Last ned filen, pakk ut, last opp den utpakkede katalogen til XBOXen din med FTP og kjør default.xbe-filen direkte fra filbehandleren i XBMC. Velg NTSC. Slå av XBOXen og start opp igjen. http://www.megaupload.com/?d=FY6MZSF5 Når du har gjort dette, så går du til videoinnstillinger i XBMC og aktiverer de oppløsningsalternativene du ønsker – fra 480, via 720 til 1080 – ved å klikke på hvert alternativ. Siste øvelse er da å rekalibrere bildet i XBMC. Så er det bare å lene seg tilbake!

Turskatter i Ås Kommune

Alle husstander i Ås har fått en strålende julegave fra orienteringsgruppa i Ås Idrettslag i år. "Turskatter i Ås - 15 turtips med tekst, kart og bilder" er julegaven, som mange av oss vil ha stor glede av. De 15 turene, som er beskrevet med flotte bilder, inspirerende tekst, lettforståelige kart og "turskatt-fakta"-boks, er:   1. KOPÅS   2. NØSTVEDTFUNNET   3. STUENE   4. VARDÅSEN I NORDBY   5. SALSTEIN   6. SYVERUDBEKKEN   7. KINNSÅSEN   8. FJØSERÅSEN   9. RISHAUGEN 10. FOUGNERHAUGEN 11. ÅSMÅSAN 12. ASCHJEM/SKUTERUD 13. VARDÅSEN 14. TRAMPEN 15. TIRUDMÅSAN Hvis du ikke har fått dette flotte turheftet - eller har klart å somle det bort allerede - så finnes det en PDF-utgave tilgjengelig på nett og som du kan laste ned herfra og skrive ut selv: http://ilm425.umb.no/~hatro/2008/turskatter25.pdf Alle turene ser forholdsvis enkle og barnevennlige ut. Det eneste jeg synes mangler, er GPS-posisjoner for turene, f.eks. for parkering og startpunkt, eller komplette ruter. Så det tenkte jeg kanskje at vi selv kunne gjøre noe med! Etter som vi går turene vil turene med bilder og posisjoner bli lagt ut på EveryTrail.com.   Edit 18.5.09: Har laget en egen bloggside hvor turene blir lagt ut med GPS-data og bilder etter som vi går de. Adressen er Turskatter i Ås Kommune